Vår historie

Colonial og vinforretning het det; realiteten var i startårene mye vin og brennevin og mindre colonial, men det kan leses i de første kassadagbøker at det omsattes både mysost og røgetobak. Ikke alle Colonialforretninger kunne avertere så eksklusivt som Chr.Magnus & Co gjorde i 1876:

- Kjøbmand Magnus lige overfor Grand Hotel har fra Petersburg medtaget bedste Caviar og saltete agurker
 
Handelsbetjent Oluf Lorentzen var som de andre medarbeiderne i forretningen ikke lite stolt over dette avertissement, står det å lese. Det var en streng skole han gikk i; Oluf. Magnus var en økonomisk forsiktig mann, - han brukte for eksempel halmsåler i kalosjene for at de skulle holde lenger, og han ville ikke vite av uregelmessigheter eller slendrian av noen art. I så måte, står det å lese, hadde han da heller ikke noen bekymringer når det gjaldt den unge kjøpmannssønn som var i hans brød. En vårdag i 1899 sto dette avertissementet å lese i en av Christianias tidsskrifter:

Oluf Lorentzen tar over

Varesortimentet, foruten store mengder vin og spiritus, var et utvalg av tørkede frukter, importert fra store deler av verden, kaffe, sukker, flere typer drops – blant annet de nesten sagnomsuste «Kongen av Danmark»-drops som den gang kostet kr.3,- per kg samt et stort antall andre kolonialvarer.
Oluf Lorentzen fikk ord på seg for å være først med nyheter til Christiania, og det vakte ikke lite oppsikt engang tidlig på 1900-tallet hvor bananen for første gang ble presentert for kundene fra vinduet i Karl Johans Gade.

Den dyreste rødvin på denne tiden hos Oluf Lorentzen var Chateau Lafite 1874, den kostet 8 kroner flasken, mens en St-Emilian 1884 bare kostet kr. 1,50. Gul Chartreuse var den mest eksklusive i likørveien, den kostet kr 8.50 pr. flaske, men det var likør å få helt ned til kr. 2,50 pr. flaske. Den dyreste whisky - man skrev forresten whiskey på den tiden - Gleulivet het den, kostet kr. 3,40 og Long John kr. 2,80 for flasken.

Mang et kjent ansikt var å se i tidlige dager som kunder hos Oluf Lorentzen; Bjørnstjerne Bjørnson med sin Karoline, Polarforsker Nansen, statsminister Sigurd Ibsen, Edvard Munch – som til stadig skulle ha rødvin til fisken han hadde kjøpt eller skulle kjøpe, endog den bistre Friele, Morgenbladets redaktør med sylhvass penn og like hvesset bergensk replikk var ivrig stamkunde.

Lorentzen hadde lenge noe som visstnok ingen andre førte: Ekte Hollandske honningkaker. Om disse kakene var starten på videresalg til andre forretninger vites ikke sikkert, men opphavet til dagens Oluf Lorentzen ble lagt på dette tidspunkt.

Videre utvikling

Forretningen på Karl Johans gate klarte seg gjennom 1. Verdenskrig, såvel som 2. Verdenskrig med andre og tredje generasjon Lorentzen.

Einar og Harald Lorentzen, sønner av Oluf overtok etter sin fars død i 1921 ledelsen av forretningen og begge satte sin ære i å holde vedlike de gode tradisjoner som var skapt av faren og hans forgjengere.

De harde 30-årene satte sitt preg også på forretningen i Karl Johans gate, men det var opparbeidet en solid kundekrets og et meget godt omdømme, samtidig som det var “lagt litt til side” slik at den daglige drift ble opprettholdt.

Først i 1936 begynt det å lysne igjen; kundene strømmet til forretningen som aldri før og selskapelighetene blant byens borgere blomstret. Russisk kaviar, fransk gåselever og trøfler, røkelaks, hummer og andre delikatesser var igjen dagligvarer hos Oluf Lorentzen.

Men gleden ble ikke av lang varighet, allerede høsten 1939 ble Europa kastet ut i en ny stor krig. I tillegg til alle problemene som dukket opp i forbindelse med innføring av rasjonering, og problemene med å skaffe varer, mistet forretningen sin daglige leder. Einar Lorentzen døde den 29. desember 1939, bare 52 år gammel. Så ble da Oluf Hans Lorentzen (25) medinnehaver i firmaet etter sin far.

Etter en lang og vond krig tok slutt i 1945 sto firmaet Oluf Lorentzen på bar bakke; det gjaldt ikke bare varer men også økonomien. Det gikk flere år før varetilgangen begynte å ta seg opp igjen. I 1947 fikk man imidlertid til en spesialimport i anledning en stor begivenhet som skulle feires i hovedstaden.
“Denne spesialimport”, har kjøpmann Oluf Hans Lorentzen fortalt, “var i virkeligheten vår første hjelp til ny framgang”. Spesialimporten ble opprettholdt og ble senere utvidet til å dekke salg fra frilager til blant annet de herværende utenlandske ambassader og legasjoner samt andre forretninger.

Helt fra Chr. Magnus & Co.' dager har egen import av matvarer betydd mye for firmaet. Mange av de importvarer som i dag inngår i folks vanlige forbruk, har vi hatt gleden av å introdusere på det norske marked; Coca-cola, hermetiske tomater og mais, flere forskjellige import oster, meksikansk mat (Taco) og veldig mye mer er gjennom årene importert først av Oluf Lorentzen.

Mange husker Oluf Lorentzen som hadde utslag på Karl Johans gate frem til 2001.

Oluf Lorentzen i dag

Dagens Oluf Lorentzen AS er en markedsorientert bedrift med kunder i dagligvare og storkjøkken markedet. Vi er lokalisert på Vestby i Akershus. Som leverandør av finere matvarer fra hele verden, i alt over 3000 produkter hvorav ca. 300 er importert ost, ønsker vi å tilføre norske supermarkeder og restaurantmarkedet matglede fra hele verden.

I 2019 åpnet Oluf Lorentzen nettstedet oluf.no opp for privatkunder. I dag kan både privatkunder og bedrifter bestille varer hjem fra oluf.no.

Femte generasjon Lorentzen, viderefører i dag tankegangen som har preget familien i over 100 år; Førsteklasses varer og matopplevelser.